Etter å ha segmentert monteringsenhetene basert på konstruksjonstegningene, kan monteringsrekkefølgen bestemmes.
Denne sekvensen begynner vanligvis med individuelle deler og komponenter og kulminerer i den endelige monteringen. Sammenstillingssystemdiagrammet (figur 7.6) representerer disse sammenhengene og sekvensene grafisk, og gir en klar oversikt over hele sammenstillingsreisen fra de innledende stadiene til den endelige sammenstillingen.
I likhet med monteringsprosesskortet fungerer monteringssystemdiagrammet som et dokumentert format for spesifikasjonene for monteringsprosessen.
Når monteringsrekkefølgen skal fastsettes, må man ta hensyn til potensielle utfordringer. Selv etter at man har analysert deler og komponenter med tanke på gjennomførbarhet, kan en upraktisk rekkefølge komplisere prosessen. For eksempel kan det å montere en komponent i et dypt foringsrør først hindre installasjonen av de påfølgende komponentene, selv om den strukturelle monteringen er teknisk gjennomførbar. "Forstyrrelser" oppstår når en del eller enhet ikke fysisk forstyrrer hverandre i diagrammet, men blir umulig å montere på grunn av en uhensiktsmessig monteringssekvens. Dette er ikke uvanlig i sammenstillinger med komplekse strukturer.
Enhetsdiagrammet, som styres av nummereringen på utstyrets tekniske tegninger, skal tydelig merke hver enhet med navn, tegningsnummer og antall. Denne merkingen gjør det lettere å identifisere de nødvendige delene, komponentene, underenhetene og antallet under monteringen.
Det er også viktig å notere innkjøpte artikler som brukes i deler, komponenter og sammenstillinger i enhetsdiagrammet, med angivelse av navn, modell, spesifikasjon og antall.
Monteringssystemkartet brukes vanligvis til produksjon av enkeltstykker eller små serier. I store produksjonsscenarier bør det imidlertid brukes sammen med monteringsprosesskortet for å oppnå optimal effektivitet.