Slik velger du isolasjonsmaterialer for eksplosjonssikre klimaanlegg

Eksplosjonssikre klimaanlegg krever bruk av overlegne isolasjonsmaterialer for å garantere at driften er både sikker og pålitelig. Vanligvis kategoriseres isolasjonsmaterialer i tre former: gassformige, flytende og faste. Gassformige isolatorer brukes under høyspenningsforhold, flytende isolatorer hovedsakelig som mineralolje i lavspenningstransformatorer, mens faste isolatorer hovedsakelig brukes i isolasjonskomponenter i elektriske apparater.

Krav til isolasjonsmaterialer:

1. Solide isolatorer må ha følgende egenskaper ikke-brennbare og flammehemmende egenskaper.

2. Solide isolatorer bør utviser minimal fuktabsorpsjon.

3. Solide isolatorer er kreves for å være motstandsdyktig mot elektriske lysbuer.

4. Solide isolatorer må viser utmerket varmebestandighet.

Varmebestandigheten til fast isolasjon betyr temperaturen der disse materialene kan fungere over lange varigheter uten å forringes. Solide isolatorer bør opprettholde robuste mekaniske egenskaper når temperaturen overstiger 20,0 ℃ og ikke faller under 80,0 ℃ fra utstyrets kontinuerlige driftstemperatur. Ulike elektriske enheter krever varierende nivåer av varmebestandighet.

Varmebestandigheten til faste isolatorer er klassifisert i åtte karakterer: Y, A, E, B, F, H, C. Vanlige isolasjonsmaterialer inkluderer triazinasbest-bueresistent plast og DMC-plast, med terskeltemperaturer mellom 130-155 ℃. Elektrisk utstyr med forbedret sikkerhet spesifiserer også at motor-, transformator- og elektromagnetviklinger skal dekkes med minst to lag isolasjonsmateriale for nakne ledninger, minst ett lag for tynne emaljebelagte ledninger og QZ-2-type for tykke emaljebelagte ledninger.

Samtidig bør viklingen benytte en av impregneringsteknikkene: nedsenking, drypping eller vakuumimpregnering. Pensling og sprøyting bør ikke brukes til impregnering. Hvis organiske løsemidler brukes som impregneringsmiddel, er det nødvendig med to runder med impregnering og tørking. Spoler med diameter mindre enn 0,25 mm er forbudt for elektrisk utstyr med økt sikkerhet. I spesielle tilfeller kan spolene utformes til egensikre eller forseglede strukturer.